Post 1

Lavarter på stedet

Vanlig kvistlav (Hypogymnia phsyodes)
Se «Lav – høyt og lavt» side 7, 26 og 28

Vanlig messinglav (Xanthoria parietina)
Se «Lav – høyt og lavt» side 19 og 25.

Kvistlav – en villig vekst

Lavenes løvetann? Ingen lavarter er vanligere enn kvistlav i disse traktene. Kanskje er den Norges vanligste vekst? Det er i hvert fall hevdet. Her i området vil du finne kvistlav på praktisk talt hvert tre av en viss alder, både på stammene og grenene, og også på mange andre slags underlag. Kanskje ikke den mest fargerike og spennende lavarten, men skogen ville ikke være den samme uten. Dessuten kan kvistlav – i likhet med mange andre lavarter – benyttes til plantefarging. Resultatet skal bli brunt.

Kom deg videre.
Blir du stående stille for lenge her kommer det til å vokse kvistlav på deg!

Ta en titt på «Isakstenen» i sørkanten av parkeringsplassen der du står nå. På baksiden av denne oppdager du en bitte liten gul flekk. Det er nyetablert, vanlig messinglav. Forklaringen på at den vokser her er antakelig at fuglene har det med å sitte på denne steinen og gjøre fra seg. Slik gjødsles den, og vekstforhold for messinglav oppstår. Enkelte fuglegjødslede steiner i fjellet kan være helt gule fordi de er overgrodd av messinglav, gjerne den nærstående arten grynmessinglav (se bilde). Det blir spennende å holde øye med denne flekken i årene som kommer. Overlever den? Vokser den? Hvor raskt?

Vanlig messinglav forbindes ellers gjerne med ospetrær i jordbrukslandskapet der den nyter godt av nitrogentilførsel og lys. Ofte danner den store, guloransje roser på stammer og kvister. Gjennom et forstørrelsesglass får en øye på små, runde fruktlegemer, såkalte apothecier (se bilde). De produserer sporer som sprer seg og danner nye lavindivider der de finner en passende alge å forene seg med og forholdene ellers ligger til rette.

Bilder

Snarvei til postene

Comments are closed.