Post 5

Lavarter på stedet

Kvitkrull (Cladonia stellaris)
Se «Lav – høyt og lavt» side 7-8, 11. 31-33

Lys reinlav (Cladonia arbuscula)
Se «Lav – høyt og lavt» side 31-32

Grå reinlav (Cladonia rangiferina)
Se «Lav – høyt og lavt» side 31-32

Islandslav = brødmåså (Cetraria islandica)
Se «Lav – høyt og lavt» side 34

Lavvidde – dominert av Cladonia-arter

Det anerkjente bokverket Nordic Lichen Flora har et eget bind som bare omhandler lavslekten Cladonia. Nærmere 250 arter med underarter er beskrevet. Mange av dem fins i dette området, men få gjør så mye ut av seg som den grenen av slekten som kalles reinlaver. Her hvor du nå går og står vokser først og fremst kvitkrull, lys og grå reinlav. De lever om hverandre og danner store, sammenhengende matter. Spesielt kvitkrull med sine runde topper (kvitmåså, kumåsa – se eget bilde) er viktig som vinterbeite for reinsdyr.

Kvitkrull ble også samlet og brukt som husdyrfõr i tidligere tider (se bilde av hestetransport av «måsålass» som skal bli til vinterfôr for ku og sau og geit). Nå er arten råstoff for virksomheten til den lokale bedriften Norske Moseprodukter, og eksporteres i mange former til store deler av verden (se bilde av «moserammer» satt til tørk og klargjort for videre transport).

De nære slektningene lys reinlav og grå reinlav (se eget bilde) er ikke like ettertraktet verken av reinen eller kjøperne av «måså» til dekorasjonsformål, men er med på å dekorere fjellets og skogens lysende lavtepper.

På denne lokaliteten kan vi også se innslag av en andre Cladionia-arter, ulike typer begerlaver med stilk og en begerformet topp, ikke sjelden rødfarget. Se også post 7.

Typisk for lavviddene er innslag av islandslav (se eget bilde). Lokalt kalles den brømåså, fordi det tradisjonelt ble bearbeidet og brukt til å drøye kosten i trange tider. I fuktig vær er islandslav lyst grønn, mjuk og elastisk. I tørrvær skifter fargen til mørk brun og laven blir hard og sprø. En nærstående art, smal islandslav har smalere fliker (lober) og blir vanligere når vi kommer høyere i terrenget (se post 13).

Bilder

Snarvei til postene

Comments are closed