Post 3

Lavarter på stedet

Snømållav (Melanelia olivacea)
Se «Lav – høyt og lavt» side 24-25 og 28

Elghornslav (Pseudevernia furfuracea)
Se «Lav – høyt og lavt» side 24-25

Hvorfor heter det snømållav?

På mange av bjørkestammene i nærheten vil du finne mørke – i regnvær olivengrønne – roser av snømållav. Men legg merke til at du må lete et stykke oppe på stammene for å treffe på dem. Det er fordi denne lavarten ikke tåler så godt å havne under snøen, der det er mørkt og oksygenfattig. Derfor kalles den snømållav. Den måler hvor høyt snødekket rekker en vanlig vinter. Brukes snømållav til plantefarging, blir garnet brunt. Bjørkestammen på bildet har også rikelig med kvistlav og nederst kan du se litt elghornslav. Tar du fram lupen vil du oppdage at snømållav – i likhet med svært mange andre lavarter – er besatt med mer eller mindre sirkulære fruktlegemer (apothecier). I noen tilfeller danner disse et grunnlag for å skille nærstående lavarter fra hverandre.

Den grå elghornslaven vokser i tafser, gjerne på størrelse med en liten barnehånd. Du finner den på mange slags underlag, her i området helst på grener og stammer av bjørk, furu og gran. Oversiden er overstrødd med et grynaktig pulver. Det består av små nøster av alger og soppsporer (soredier), små lavbabyer som spres med vind og vann og smådyr, og danner grunnlaget for nye eksemplarer av arten. På undersiden kan du se renner med et sotsvart belegg. Det skiller elghornslav fra en art som ellers likner mye men neppe vokser akkurat her, bleiktjafs.

Elghornslav sankes og benyttes i parfymeindustrien. Ikke fordi den dufter så forførende, men fordi den inneholder stoffer som har evnen til å binde luktstoffene i parfymen, så virkningen varer lenger.

Bilder

Snarvei til postene

Comments are closed